kryptonitt.net

LISTE

  • Han som krøp ut av hullet
  • The Dakota Winters
  • Leksikon om lys og mørke

(Oppdateres)

Jeg har satt meg som mål å lese ut alle bøkene i bokhyllen jeg ennå ikke har lest, samt alle bøkene jeg finner på å kjøpe i løpet av året. Listen over bøker vil du finne her (oppdateres fortløpende).

Såvidt jeg husker startet jeg året med å lese Vidar Sundstøl sin siste bok, Hullet han krøp ut av. Jeg hadde hørt en anmeldelse av boken på P2, i tillegg til et intervju med forfatteren. Tidligere har jeg lest en av krimbøkene hans, fordi jeg hadde lest et sted at det var Norges nye Indiana Jones eller noe i den dur. Han har tatt farvel med krim. Derfor er hans siste roman en form for virkelighetslitteratur der jeg-personen ligner veldig på forfatteren selv, men er angivelig ikke ham, og det er ikke alle detaljer som samsvarer med hans liv. Til felles har forfatteren og jeg-personen en kone fra et østblokk land og en sønn med en form for utviklingsforstyrrelse. Det skrives om å skrive, det skrives om utfordringer med familiens samarbeid med det offentlige og noe om jeg-personens eksistensielle problemstillinger. Det var rask lesning og en god start på året.

Helt sånn ut av det blå lurer jeg nå litt på hvordan det går med Jon Øystein Flink. Jeg husker at han pleide å Google seg selv. For mange år siden, da jeg drev en blogg som noen faktisk leste, googlet han seg selv og fant bloggen min. Der hadde jeg skrevet noe om stilrunk. Those were the days.

Jeg begynte på Milan Kunderas Tilværelsens uutholdelige letthet, men er ikke ferdig ennå. Jeg elsker den tittelen. Konseptet er muligens bedre enn gjennomføringen, men jeg skal uansett lese den ferdig. Jeg ble bare avbrutt av at jeg kom i skade for å lese første kapittel fra en ny roman, The Dakota Winters, på lithub.com Så jeg bestilte boken fra Bookdepository og leste boken ut på et par dager. Den handler om Winter-familien som bor i Dakota-bygningen i tiårsskiftet 70-80, altså samme tid som John Lennon, og sistnevnte figurerer faktisk som en rollefigur i boken. Jeg liker stemmen i boken, den er liksom den typen fortellerstemme du blir fortrolig med – ikke på nivå med Catcher in the Rye, men mer på nivå med Richard i The Beach. Jeg vet ikke, jeg bare likte den.

Nå leser jeg Simon Strangers Leksikon om lys og mørke. Den anbefales! Godt skrevet. Om....

Jeg håper ingen vet hvem jeg er.

Jeg skriver best (tror jeg) i plenum. Det betyr ikke at jeg leser høyt for et publikum mens jeg skriver. Det er vel omtrent umulig. Jeg mener at jeg skriver omgitt av mennesker, som nå, her jeg sitter i en forelesningssal på et skrivekurs arrangert av et stort forlag.

Jeg drikker kaffe. Jeg hører lyden av en fontene i bakgrunnen. Noen av de andre deltagerne summer. Tastene på tastaturet gir fra seg en kneppete lyd. Det er ok.

Så begynner forelesningen. Og jeg må holde kjeft.

(Dette er (selvfølgelig) bare begynnelsen).